Malin i Costa Rica

Det var en ganske så spent Malin som dro ut i den store verden 12/10-2009. Destinasjonen var som de fleste vet Costa Rica, med et par korte utflukter til nabolandene Panama og Nicaragua. Jeg kunne litt spansk men det var absolutt ikke mye. Jeg var ikke sikker på tilstandene i Costa Rica og hvordan folk lever der, men det var vel det som gjorde dette spennende. Først vil jeg lage en must liste til dere som skal til Costa Rica om hva dere bør få med dere:

1. Volcan El Arenal : jeg brukte lavatour, og få med deg hot springs. Det er balsam for sjelen skal jeg hilse og si☺

2. Monte Verde: ta deg en tur i nasjonalparken og test Canopy tour. Jeg dro gjennom Selvatura, og det var et skikkelig adrenalin kick.

3. Montezuma: fint og sentralt men du må få med deg waterfalls her. Du kan hoppe fra forskjellige klipper også om du føler for det.

4. Cahuita: ligg i en hengekøye, ta deg et bad, eller rett og slett kos deg med en refresco.

5. Playa Conchal: flott strand litt utenom det vanlige.

6. Manual Antonio: nasjonalpark, flott strand og mange turister.

7. Tamarindo: spesielt bra for ladiesnight..free drinks og mye fest

8. Puerto Viejo: mer liv enn Cahuita og Rocking J´s er et sykt kult hostel.

9. Isla Tortuga: om du vil ha med deg litt øyliv også. Det var her jeg så min flotteste stjernehimmel.

10. Puntarenas: må jo nesten anbefale min hjemby også da.. Ikke fineste stranden men du kan ta deg en matbit på en av kioskene, og kanskje du får sett et av de store krusskipene om kvelden når lysene skinner så fint i mørket. Er du her i februar kan du glede deg for da er det karneval med 2 ukers fest. Verdt å få med seg.

Det er selvfølgelig mange flere plasser å se i Costa Rica, men dette er altså min liste. Et godt råd er å kjøpe seg lonely planet boken for landet. Det hjalp mye å ha en liste med budsjettpriser ettersom at det blir en god del reising.

Så, hva har jeg lært:

Når man kommer som en ”utlending” til et nytt land vil man alltid bli sett på som den som er utenifra. I Costa Rica ble jeg derfor ”jenten som har mye penger”. De tenker ikke på at jeg fortsatt er ung og ikke akkurat tjener noe når jeg jobber som frivillig, men det måtte jeg heller bare venne meg til. Det er alltid noen som vil prøve å utnytte deg for de godene du har, og svaret er ja: jeg ble utnyttet på pengefronten, men jeg klarte heldigvis å oppdage det. Det er deilig å ha flere frivillige å snakke med om opplevelsene mine for de sitter jo i samme båt som meg, så da er det ikke bare jeg som opplever kulturforskjellene.

Men nå skal jeg ikke bare snakke om mine negative opplevelser, for jeg har hatt mange gode også. Jeg har sett en stor livsglede i folket her og levd i et varmt land hvor kjærligheten er stor. Jeg ser store familier samle seg og kose seg sammen. Jeg fikk selv deltatt på noen av disse samlingene, og en av dem var da jeg dro til elven Paloverde med Jorge og familien til en kompis av han. Jeg blir skikkelig inspirert av å se slik livsglede, og det gir meg ønsker om å forsterke den gleden hjemme i Norge.

Jeg har også fått prøvd meg et par dager som hjelpelærer på en skole, og jeg synes det er kjempe gøy å kunne hjelpe de små barna med å utvikle seg. Jeg har selv lært meg spansk på 5 måneder, og det er jo ikke verst bare det. Nå har jeg enda et fremmedspråk på lommen som jeg kommer til å få stor bruk for senere.

Det jeg er mest redd for er at Costa Rica bare skal bli et fjernt minne som forsvinner mens tiden går. Jeg sitter nå på flyplassen i Amsterdam og kjenner virkelig på kroppen at jeg er tilbake i Europa. Solen skinner utenfor og luften er kjøligere. Jeg ser business folk klare for avreise med pc og kaffekopper i hånden. Denne turen har virkelig vekket reiselysten for fult i meg, og jeg er sikker på at jeg kommer til å reise mye i livet mitt. Nå vender jeg altså tilbake til Norge med en ny utfordring forran meg: hva vil jeg studere til høsten, og hva vil jeg jobbe med? Det vil vi se når den tid kommer, men jeg har lært at noe av det viktigste her i verden er å leve livet sitt mens man har det og sette pris på hver dag som er ny. Bergen, nå kommer jeg hjem!

Theresa og meg

Nessa og meg i paradis

Festklare jenter

Karneval 2010

Etter en del oppstyr og tull i vertsfamiliehuset fant jeg og 2 venner av meg plutselig ut at vi skulle være litt spontane. Jeg visste at jeg bare hadde et par dager igjen før min hjemreise, og jeg hadde virkelig lyst til å se noe av Nicaragua også. Vi samlet sammen noen saker i sekkene våre og dagen derpå var jentene av gårde på tur: Theresa, Nessa og meg. Vi stod opp kl.04.00 for å nå den første bussen som gikk til Liberia. Kaldt var det, men vi var full av spenning på hva turen ville bringe.

Det må bare nevnes at grensen til Nicaragua er noe helt annet enn grensen til Panama. Det gikk så mye fortere både på vei inn og ut av landet. Den eneste forskjellen var vel den masete flokken vi ble omringet av når vi kom ut fra grenseområdet. Taxe, taxi, TAXI var det eneste jeg kunne høre, og mennene stod seriøst i en ring rundt oss med hundre forskjellige tilbud om skyhøye priser. Vi endte opp med å ta en taxi siden det ikke var mulig å ta en buss direkte til Granada, og vi var en smule desorganisert. Granada er en nydelig by med flotte bygninger, en park, og alt ligger veldig sentralt. Vi bodde på Hostel Oasis Granada, og det er absolutt noe å anbefale for dem som skal dit.

P1010095

Mens vi var i Nicaragua dro vi på båttur rundt de mange øyene i Granada. Grunnen til at det er så mange øyer er at vulkanen i området hadde et utbrudd for lenge siden hvor landområdet ble delt i mange biter. På turen var vi innom en apeøy, en plass hvor pirater hadde hatt tilholdssted før i tiden, og til sist, et badestopp hvor alle måtte hoppe planken.. Ikke gale å bade i ferskvann skal jeg si. På denne øyturen dro vi sammen med Emely og James, 2 engelskmenn vi hadde blitt kjent med dagen før på restauranten vi spiste på. Det var bursdagen til Emely så derfor bestemte vi oss for å gå ut sammen om kvelden og feire med dem. Utelivet var ikke så veldig livlig på en torsdag men vi hadde det koselig. Tilbake på hostelet kl.02.00 hadde vakten sovnet og vi måtte smelle på døren i rundt ti minutter for å få sløvingen til å våkne.

P1010032

P1010037

P1010072

Fredagen var det siste dagen vår i Nicaragua og da bestemte vi oss for å dra til vulkanen Mombacha. Vi kom i kontakt med en turopperatør som virkelig gikk inn i rollen for å underholde oss. Hun forsvant et lite øyeblikk og var deretter tilbake med en praktfull grønn kjole og lik øyenskygge opp til brynene. Vi trodde dette var noe hun brukte når hun skulle servere i kafeen sin, men det var det neimen ikke. Plutselig sier hun: og nå skal jeg synge en sang for dere. Der fyrer hun løs i sitt kostyme en opera aktig sang om byen Granada med håndbevegelser og det hele. Ikke lenge etter kom bilen som skulle ta oss til vulkanen og da hoppet hun like så godt inn i bilen med oss. På den korte kjøretimen fikk vi hele historien til Granada på løpende bånd og et par tørre spøker på gebrokkent engelsk også. En god latter fikk vi oss i hvert fall, og enda bedre ble det når vi ikke ble hentet etter turen vår. Det vil si at hele dette oppstyret ble gitt gratis til oss, og vi endte turen med å heike med en gruppe turister fra Canada som også hadde vært på vulkanen.

P1010118

P1010134

Avreisedagen sjekket vi ut av hostelet og gikk for å finne busstoppet tilbake til grensen. Vi måtte krysse hele markedet i byen som var fult av folk, frukt, sykler, boder, og det meste du kan tenke deg. Når vi fant bussen vår måtte vi selvfølgelig vente en time før den skulle gå. I mellomtiden satt vi der og prøvde å få tiden til å gå, mens fult av damer og menn kom inn på bussen i tur og orden med refrescos, tyggis, kjeks, nøtter og alt mulig annet. Det var ikke mye fred og få, og det var virkelig hektisk rundt dette markedet. I tillegg var prisene utrolig lave, for Nicaragua er et av de fattigste landene i sentral Amerika. Jeg ser tydelig forskjellene fra Costa Rica, for her er det mye mer tigging etter penger og jeg så mer av folk som lå på gaten eller folk som rett og slett så veldig sliten ut. Jeg skulle ønske jeg fikk sett mer av dette interessante landet, men det kan jo hende det kommer en dag siden.

P1010012

Tilbake i Puntarenas var det blitt kveld og jeg skulle ut en siste kveld med mine gode venner. Vi dro til Arenas, vårt vanlige sted og jeg bestilte det som skulle bli mine siste Imperial(øl), for en stund. Det ble mye dansing og vi hadde en utrolig flott avslutning på tiden min i Puntarenas. Dagen etterpå våknet jeg med veldig liten lyst til å pakke kofferten min. Jeg brukte mer eller mindre 5 timer på å ferdigstille den med et par pauser hvor det kom et par tårer trillende også. Det er jo rart når man har vært borte så lenge og plutselig skulle vende hjemover igjen. Jeg tok et par telefoner til de personene jeg følte jeg måtte si ordentlig hadet til før Ine og Henry kom og plukket meg opp med taxi utenfor huset.

Jeg har vært 4 måneder i huset til Shirley og Rosita og man skulle jo ha trodd at man blir godt knyttet til familien sin over så lang tid. Det var en tåreløs avskjed utenfor huset, og jeg var egentlig bare glad for å komme meg vekk derfra. Noe jeg synes er utrolig dumt med vertsfamilier i Costa Rica er at det for mange bare dreier seg om business. Selvfølgelig er det jo mange av familiene som er glade i volunterene sine og prøver å bli kjent med kulturen deres, men min familie var mer eller mindre bare ute etter pengene. Når jeg pakket kofferten min stod Rosita i døråpningen og ventet på at jeg skulle legge fra meg noe som jeg ikke ville ta med hjem. Hun tok i mot alt mulig uansett om det var ødelagt, fult av klorflekker eller ikke. Hun passet på at ingenting ble kastet uten at hun fikk det med seg, og jeg føler det er en veldig rar måte å oppføre seg på. I tillegg maste de som en gal etter de siste pengene selv om jeg nesten ikke hadde vært i huset hele uken. Jeg må nesten si at jeg fikk bedre kontakt med min første vertsfamilie hvor jeg bare var 2 uker.

Jeg gikk en siste gang på den vanlige kiosken ved stranden med Ine og Henry før de fulgte meg til busstoppet og tok farvel. Det var veldig trist, og når bussen forlot stasjonen så jeg sakte men sikkert Puntarenas forsvinne ut av synsvidde. Jeg ankom huset til Ada hvor jeg skulle overnatte siden flyet skulle gå tidlig om morningen neste dag. Jeg fikk en god varm dusj, en utrolig behagelig seng, og godt selskap i Ada(min andre mamma i Costa Rica). ☺

Ada og meg nyter livet!

Nå er de 5 månedene mine i Costa Rica over og jeg sitter på flyplassen i Mexico og venter på neste fly til Amsterdam. Reisen hjem er lang, tiden går sakte, jeg er en smule forkjølet, og jeg føler meg ganske tom innvendig. Hjemme venter familie og venner som jeg gleder meg mye til å se igjen. I tillegg snør det i Bergen, så nå må jeg grave langt i klesskapet og finne den varme kåpen min. Jeg har lært så utrolig mye på denne reisen og det er noe jeg vil ta med meg videre i livet. Jeg har blitt skikkelig forelsket for første gang, jeg har blitt såret, jeg har sett den flotteste stjernehimmel i manns minne, jeg har sett utrolig mange flotte steder, og sist men ikke minst, jeg har fått venner for livet!

Helt ut av det blå fikk jeg plutselig en uke fri fra prosjektet på skolen siden de skulle ha prøver, så derfor fant jeg ut at jeg måtte reise litt mer. Jeg har lenge hatt lyst å dra til Monte Verde, så jeg fant ut at jeg skulle dra på en dagstur med overnatting dit. Ine og jeg satt oss på bussen tidlig om morningen og gjorde oss klare for nye tre timer med bussing. Helt uventet kom Andy hoppende på bussen i krysset ved Barranca. Han hadde funnet ut at han skulle være med oss siden det ikke var så mye å gjøre på i Orotina om dagen. Han hadde fått seg dreads og piercing, her snakker vi om forandring av stil altså. Gleder meg til å se hvordan det blir når håret hans vokser litt lenger.

Vel fremme i Santa Elena booket vi oss inn på et sentralt hostel der og tok vegen mot buskene hvor vi skulle på Canopy tour. De hadde 17 liner hengende mellom tretoppene og jeg skal si det gikk fort nedover når vi ble sluppet løs. Det er en helt utrolig flott måte å se naturen på der du fyker i toppen av trærne og ser den grønne frodige skogen under deg. Turen ble avsluttet med en Tarzan. Man klatrer høyt opp i en stige, blir hektet fast i tauet, ber til Gud, og blir dyttet utenfor og faller rett ned. Det ble et skikkelig hyl fra min side, og jeg brukte litt tid på å få hjertet på plass igjen etterpå. Det var verdt opplevelsen, og jeg tror det stemmer at Monte Verde er den beste plassen i Costa Rica for Canopy.

canopy tur

Dagen etterpå tok vi turen inn i nasjonalparken for å se om vi fant noe dyreliv. Det var ikke så mange dyr og se for vi hadde det så kjekt at vi sikkert skremte dem vekk med latter, men vi så mye fin natur. I tillegg hadde de et utsiktspunkt hvor vi fikk se nedover skogen og noen tåkeskyer som kom oppover i stor fart. Det var et veldig fuktig klima her, og ganske annerledes fra de andre nasjonalparkene jeg har sett. De sier at Monte Verde er en viktig plass for forskning og det er mange biologer som tar turen hit. I tillegg skal de ha den beste kaffen og osten. Generelt synes jeg at kaffen i Costa Rica er himmelsk og jeg drikker den gjerne svart uten sukker og melk til. Café negro de Costa Rica es muy rica!

Monte Verde

Jeg har lenge villet dra til Guanacaste for jeg har hørt at denne provinsen skal ha de flotteste strendene i Costa Rica. Torsdag 25 februar dro vi av gårde: Nessa, Theresa, Marte og meg. Vi hadde booket et rom ved playa Brasilito som ligger veldig nærme playa Conchal som var vår destinasjon. Den første kvelden dro vi på en italiensk restaurant hvor jeg fikk min første lasagne siden jeg dro fra Norge. Restauranten lå flott til i en hage med fine blomster og en gruppe musikere som spilte for oss. Området her var veldig stille, så vi fant ut at vi ville forflytte oss til playa Tamarindo den neste dagen. Vi sjekket ut, tok med oss alle tingene og gikk til Playa Conchal. Stranden er full av finslipte skjell og er virkelig flott. Vi leide dykkermaske og føtter for å se litt av hva som befant seg under vannoverflaten. Uheldigvis var det litt mye bølger denne dagen så vi fikk ikke sett så mye, og måtte dermed gi opp etter at vi ble dradd bortover mot de steinete klippene som lå i området. Det ble heller til soling på stranden og noen kjappe bad i ny og ne.

Playa Conchal

Siden tok vi bussen til Tamarindo hvor vi endte opp med å bli værende de 2 neste dagene. Her var det fult av turister så det er ikke rart at de kaller steder for: TamaGRINGO. Men med mye turister blir det godt uteliv og vi fikk forsynt oss med drinker på ladiesnight både fredag og lørdag. Det er ikke så verst å være jente nei…

Lørdag ble jeg vekket av Marte som sa at det hadde vært jordskjelv i Chile, og at det var meldt tsunamivarsel for hele pacific kysten. Det ble ikke mye bading denne dagen nei, men vi tok en tur langs stranden bare for å komme oss vekk fra hostelet for en stund. Der fant vi noen vakttårn som vi klatret opp i, og utsikten var flott. Playa Tamarindo er kjempe flott, så det var litt kjipt at vi ikke fikk brukt den slik vi hadde tenkt.

Etter denne turen føler jeg at jeg er mer eller mindre fornøyd med alt jeg har fått sett i Costa Rica, og begynner å tenke på at det kanskje ikke er så gale å reise hjem igjen 8 mars allikevel.

freinds 4 life!

Pura Vida!

Hvert år sånn ca. i midten av februar er det karneval i Puntarenas. Det kan lettere beskrives som 2 uker med mye fest og veldig folksomt i gatene. Det har vært snakk om dette karnevalet i mange måneder, så det var virkelig på tide at det kom på plass nå. Her snakkes det om store begivenheter lange tider i forvegen, og nå blir vel det neste store temaet ”semana santa”, som er det samme som påske i norske ord. Uansett så har det vært et forrykende flott karneval og mange gode opplevelser.

Theresa og meg

Det hele startet en torsdag med en vanlig kveld på byen. Vi gikk bortover strandpromenaden og så alle de store byggverkene som var i gang. Man bygger store diskoteker og barer langs stranden slik at alle skal ha litt av hvert å velge i. I tillegg har de et lite tivoli hvert år med ting som radiobiler og en del småkaruseller for barn. Det var først i helgen vi fikk se de ferdig stilte byggene, og karnevalet var i gang.

Festing med marineparken

Gjennom disse to helgene har det blitt feting med forskjellige grupper mennesker. Vi hadde en kveld hvor vi samlet folket fra gamle jobben i Marineparken, og da vet jeg at det alltid blir show. Salsa, raggaeton og alle slags latinaktige dansestiler klinger i luften og livet er topp. Den siste lørdagen var det konsert klokken 12.00 og da var hele havnen full av folk. Folk danset, sang, og drakk den gode imperial ølen. Nessa, Theresa og jeg stod på stranden og hadde en kjempeutsikt og ikke minst, dansefoten på plass. Når vi gikk hjemover for å friske oss opp litt for kvelden møtte vi noen kjempekule naboer som inviterte oss på noen øl og ceviche. Vi danset i gaten og spiste de merkelige blekkspruttentaklene som vi skylte ned med god imperial. Dagen og natten ble lang, og vi kom hjem blide og fornøyde ganske tidlig på morgenkvisten neste dag.

Choripan..god festmat!

Nå har altså karnevalet forflyttet seg til Liberia og vi er tilbake til normale tilstander i Puntarenas. Jeg har startet mitt nye prosjekt som er jobb på skolen: Flora Guevara. Her hjelper jeg læreren i engelskklasser, og foreløpig har vi lekt hangman med engelske ord, og lært å presentere seg selv. Arbeidstiden ligger på rundt 07.00 til 10.00 noe som ikke er så særlig mye. Barna er utrolig søte men ufattelig bråkete. Du har sikkert hørt om den gammeldagse greien som sier at elevene gir et eple til læreren. Her i Costa Rica er det heller å gi en grønn mango til læreren. Det er koselig å komme på jobb første dagen og bli tilbydd en mango av en du aldri har sett før. Det er også veldig givende å jobbe med mennesker, for man lærer så mye mer om seg selv. Når det gjelder jobbtider så kan det bli ganske kjedelig å ha så mye av dagen fri, så jeg har derfor meldt meg inn på et treningssenter.

Flora Guevara

Jeg har i det siste vurdert om jeg skal bli en måned til eller om jeg skal dra hjem 8 mars. Jeg føler at jeg har jobbet ganske lite på skolen, og i dag ble det ekstra vanskelig å bestemme seg ettersom barna har begynt å bli glad i meg. Den siste engelsktimen i dag satt jeg og snakket med to av guttene på det eldste trinnet som ikke er de mest studieflinke. Jeg fant ut at jeg skulle teste dem litt, så jeg tok meg god tid til å forklare dem og spørre dem ut om forskjellige ting på engelsk. Det var skikkelig gøy å se at de ble litt mer engasjert, og at de mestret det fint. Det jeg egentlig vil frem til er at jeg på dette prosjektet føler at jeg hjelper mye mer til enn hva jeg gjorde i marineparken. Ingenting er som den gleden man får når man hjelper et barn til å utvikle seg og forstå litt mer. Jeg har en vanskelig avgjørelse forran meg.

skolen

Nå er jeg nok en gang tilbake i Puntarenas, min hjemby. Jeg dro av gårde med Marte, Ine og Matias, kjæresten til Ine, på ferie i Costa Rica og Panama. Når man drar på disse reisene blir det veldig mye bussing, så man må belage seg på mange humpete bakker og en del stopp i køer. Avreisedagen startet brått med at telefonen ringte 05.50 om morgenen, jeg hadde altså da forsovet meg. Vennene mine var på veg inn i taxien og bussen vi hadde planer om å ta skulle gå 06.30. Jeg hoppet ut av sengen og rev med meg det som så noen lunde smart ut av innhold i skapet, og slengte det i sekken. Ti minutter senere stod jeg utenfor huset helt forfjamset og tørket søvn av øynene. Så må vi komme til poenget da: Bussen nådde vi med god margin og der var vi i gang med vårt lille eventyr.

Vi byttet buss i San Ramon og der ble det et lite frokost stopp med den vanlige pintoen som jeg har blitt så glad i. Pinto= ris og bønner mikset sammen med egg eller noe lignende ved siden av. Et flott måltid som metter en sulten mage. Vi kom etter hvert frem til la Fortuna, byen som ligger rett ved vulkanen og fant hostelet hvor vi skulle bo. Vi var veldig heldig med været denne dagen, for skyene dekket bare toppen av vulkanen, og synet var praktfullt. Det er første gang jeg har sett en vulkan, og dette er også en av verdens mest aktive vulkaner. Vi booket oss en guidet tur inn i nasjonalparken rundt vulkanen for å komme litt nærmere og få med oss litt historie om vulkanen i tillegg. Vi gikk til fots ned til noen fossefall hvor vi hadde badestopp. Når solnedgangen nærmet seg gikk vi til et utsiktsted hvor vi tydelig fikk se at røde lavasteiner rant nedover siden av vulkanen. Man tenker gjerne at dette er en super avslutning på en tur, men turen slutter ikke her. Vi skulle nemlig avslutte den flotte dagen i hot springs(varmt naturlig kildevann fra vulkanen). Dette er en av de flotteste opplevelsene jeg har hatt så langt på min reise, og jeg anbefaler alle som skal til Costa Rica om å besøke vulkanen.

El Arenal

Arenal

Dagen derpå var Marte og jeg igjen i Fortuna, mens Ine og Matias var på vei til San José. Vi hadde en av de beste frokostene på en koselig kafé før vi fortsatt dagen med å unne oss et spa besøk. Der fikk vi alt fra massasje med varmesteiner til ansiktsmaske med lavaleire. Ingenting er som å gå ut etterpå og føle seg frisk og en smule mørbanket, så denne dagen hadde virkelig startet bra. Vi sjekket ut av hostelet og tok bussen til San José for å ta igjen de andre. Nå var vi alle klare for å komme oss over grensen til Bocas del Toro, Panama, men først sov vi på et hostel i San José for å spare litt energi.

Så lurer du på hva som skjedde neste morgen? Det begynner på B og slutter på USS. Det ble vel rundt 8 nye timer på bussen ja, og ikke nok med det, så ble vi stoppet på grensen. Krisepasset til Matias hadde ingen stempel, så vakten hadde veldig vanskelig for å slippe han gjennom. Det endte med at han måtte betale seg gjennom, for her nede tar de gjerne en del risker for å få litt mer penger i lommeboken. Jeg skal si det føltes bra å gå over trebroen og befinne seg i Panama på ny. Vi tok taxibåt for å komme oss til Bocas del Toro, for det er nemlig en øygruppe vi skulle oppholde oss på. I Bocas regnet det litt mer enn jeg er vant til, og været er i det store og det hele litt mer ustabilt. Det må også nevnes at Bocas er på den karribiske kysten, og er et flott feriested.

Bocas del Toro

De dagene vi befant oss i Bocas var vi blant annet på en båttur hvor det ble snorkling ved forskjellige korallrev og avslapping på en strand i området. Den fineste stranden fant vi ikke før den siste dagen vår, og den het: Bocas del Dragon. Det er en av de flotteste strendene jeg noen gang har sett: med palmer, hengekøyer, steikende sol og krystall klart hav. Det ble en god del Restaurant besøk og flotte kvelder med gode mojitos og bra uteliv. Den siste kvelden gikk plutselig strømmen i hele byen og hele hotellet vårt ble mørkelagt. Vi gikk på butikken og kjøpte lys, og ble sittende på altanen med god vin, telys og ildfluer svevende i det nærmeste treet.

Bocas del dragon

Ine og Matias i paradis

Restaurant i Bocas

Onsdag krysset vi grensen og dro til siste stoppested: Hostel Rocking J´s i Puerto Viejo, karribiske kysten. Dette er det flotteste hostelet jeg har sett med flotte gulvfliser som inneholdt personlige meldinger, og mange folk fra alle slags steder. De to siste nettene leide jeg hengekøye for natten, og da fikk jeg den virkelige karribiske følelsen. Vi brukte også kjøkkenet til å lage mat et par ganger, og det var egentlig ganske deilig å kunne lage middag igjen for engang skyld. Jeg er så vant til at her blir maten servert hver eneste dag og det er så vidt jeg får lov til å vaske tallerken min etter bruk, fordi de helst vil at jeg ikke skal gjøre noe husarbeid. I Puerto Viejo ble det i det store og det hele soldager hvor vi oppholdt oss på stranden for å jobbe med brunfargen. Jeg kjenner fortsatt at det svir litt på ryggen etter at vi prøvde sololje med maks bruningseffekt. Solbrent ble vi, det er sikkert og vist!

Rocking J`s hostel