Monte Verde og Guanacaste med sine flotte strender!

Helt ut av det blå fikk jeg plutselig en uke fri fra prosjektet på skolen siden de skulle ha prøver, så derfor fant jeg ut at jeg måtte reise litt mer. Jeg har lenge hatt lyst å dra til Monte Verde, så jeg fant ut at jeg skulle dra på en dagstur med overnatting dit. Ine og jeg satt oss på bussen tidlig om morningen og gjorde oss klare for nye tre timer med bussing. Helt uventet kom Andy hoppende på bussen i krysset ved Barranca. Han hadde funnet ut at han skulle være med oss siden det ikke var så mye å gjøre på i Orotina om dagen. Han hadde fått seg dreads og piercing, her snakker vi om forandring av stil altså. Gleder meg til å se hvordan det blir når håret hans vokser litt lenger.

Vel fremme i Santa Elena booket vi oss inn på et sentralt hostel der og tok vegen mot buskene hvor vi skulle på Canopy tour. De hadde 17 liner hengende mellom tretoppene og jeg skal si det gikk fort nedover når vi ble sluppet løs. Det er en helt utrolig flott måte å se naturen på der du fyker i toppen av trærne og ser den grønne frodige skogen under deg. Turen ble avsluttet med en Tarzan. Man klatrer høyt opp i en stige, blir hektet fast i tauet, ber til Gud, og blir dyttet utenfor og faller rett ned. Det ble et skikkelig hyl fra min side, og jeg brukte litt tid på å få hjertet på plass igjen etterpå. Det var verdt opplevelsen, og jeg tror det stemmer at Monte Verde er den beste plassen i Costa Rica for Canopy.

canopy tur

Dagen etterpå tok vi turen inn i nasjonalparken for å se om vi fant noe dyreliv. Det var ikke så mange dyr og se for vi hadde det så kjekt at vi sikkert skremte dem vekk med latter, men vi så mye fin natur. I tillegg hadde de et utsiktspunkt hvor vi fikk se nedover skogen og noen tåkeskyer som kom oppover i stor fart. Det var et veldig fuktig klima her, og ganske annerledes fra de andre nasjonalparkene jeg har sett. De sier at Monte Verde er en viktig plass for forskning og det er mange biologer som tar turen hit. I tillegg skal de ha den beste kaffen og osten. Generelt synes jeg at kaffen i Costa Rica er himmelsk og jeg drikker den gjerne svart uten sukker og melk til. Café negro de Costa Rica es muy rica!

Monte Verde

Jeg har lenge villet dra til Guanacaste for jeg har hørt at denne provinsen skal ha de flotteste strendene i Costa Rica. Torsdag 25 februar dro vi av gårde: Nessa, Theresa, Marte og meg. Vi hadde booket et rom ved playa Brasilito som ligger veldig nærme playa Conchal som var vår destinasjon. Den første kvelden dro vi på en italiensk restaurant hvor jeg fikk min første lasagne siden jeg dro fra Norge. Restauranten lå flott til i en hage med fine blomster og en gruppe musikere som spilte for oss. Området her var veldig stille, så vi fant ut at vi ville forflytte oss til playa Tamarindo den neste dagen. Vi sjekket ut, tok med oss alle tingene og gikk til Playa Conchal. Stranden er full av finslipte skjell og er virkelig flott. Vi leide dykkermaske og føtter for å se litt av hva som befant seg under vannoverflaten. Uheldigvis var det litt mye bølger denne dagen så vi fikk ikke sett så mye, og måtte dermed gi opp etter at vi ble dradd bortover mot de steinete klippene som lå i området. Det ble heller til soling på stranden og noen kjappe bad i ny og ne.

Playa Conchal

Siden tok vi bussen til Tamarindo hvor vi endte opp med å bli værende de 2 neste dagene. Her var det fult av turister så det er ikke rart at de kaller steder for: TamaGRINGO. Men med mye turister blir det godt uteliv og vi fikk forsynt oss med drinker på ladiesnight både fredag og lørdag. Det er ikke så verst å være jente nei…

Lørdag ble jeg vekket av Marte som sa at det hadde vært jordskjelv i Chile, og at det var meldt tsunamivarsel for hele pacific kysten. Det ble ikke mye bading denne dagen nei, men vi tok en tur langs stranden bare for å komme oss vekk fra hostelet for en stund. Der fant vi noen vakttårn som vi klatret opp i, og utsikten var flott. Playa Tamarindo er kjempe flott, så det var litt kjipt at vi ikke fikk brukt den slik vi hadde tenkt.

Etter denne turen føler jeg at jeg er mer eller mindre fornøyd med alt jeg har fått sett i Costa Rica, og begynner å tenke på at det kanskje ikke er så gale å reise hjem igjen 8 mars allikevel.

freinds 4 life!

Pura Vida!